Jeg måtte bare slenge inne et bilde av hundene i familien.Solo (til venstre) bor hos samboeren min og meg. De to til høyre, Fibi og Scilos, bor hos mamma og lillesøster. Solo og Fibi er mor og datter, som vi tok imot for 6 år siden. Da var de 3,5 år og 8 mnd gamle. Scilos er "selvplukk" fra Kretas gater. Han er nå ca 3 år gammel og lever glade dager her i Norge med masse kjærlighet, kos og mat.
Hvordan hadde et liv uten hunder vært? Det er vanskelig for meg å forestille meg. Jeg har siden jeg ble født alltid hatt hunder i hjemmet (+ andre dyr). De tilfører så mye glede og kjærlighet i familien, så et liv uten tror jeg ville føltes veldig fattig.
For noen vakre hunder. Jeg har også bodd med hunder hele livet, men akkurat nå har jeg kun katter. De gjør samme nytten forsåvidt på en litt annen måte.
SvarSlettFlott at du fikk en hund fra Kreta. Var det en gatehund? Jeg opplevde også en gatehund der som gjorde at jeg fikk ferien nærmest ødelagt. Den var så vakker og så fikk jeg fortalt at familien bare hadde reist fra den og at den gikk omkring og lette etter de. Helt utrolig triste skjebner enkelte dyr har.
Ja, han var en gatehund. Familien vår er på ferie der hvert år. Man kommer stort sett alltid borti noen dyr man ønsker og hjelpe, men man kan jo ikke alltid det dersverre. Men sommeren for 3 år siden var moren- og søsteren min der nede og Scilos holdt til i nærheten av hotellet der de bodde. Han fulgte etter dem, venta på dem når de kom tilbake fra stranda. Han valgte dem, rett og slett. De fikk jo mer og mer kontakt med han og orka ikke tanken på å skulle la han være igjen der. De fikk hjelp av de som eide hotellet til å finne ei tysk dame som holder til i chania (kreta) som hjelper syke gate katter, hunder og fugler. Mamma og søs dro dit med han og hun hjalp dem med dyrlege ting, karantene opphold der nede og frakt opp til nord-Tyskland etter et halvt år og rabies vaksine oppfølging. Frakten oppover ble en etappe kjøring med snille frivillige tyskere (som samarbeider med hun som bor i Chania). Vi tok båten over til Kiel og møtte han der. Så han kom til Norge januar-februar (husker ikke helt) for snart 3 år siden. Han er super trygg og kosete og elsker livet som sofagris, og lange turer i den norke skogen. Puh.. her fikk du jo den lange kort-versjonen av kjærlighetshistorien. ;) Det var syns å høre om din opplevelse der nede. Det er så fælt å se så mye elendighet. Men man kan jo bare rett og slett ikke redde alle. Scilos hadde nok også blitt forlatt av noen eiere. Det virket sånn, for han sto hver dag på bussholdeplassen og ventet spent på hver buss som kom. Og han hadde skikkelige arr på labbene, så det så ut som de hadde vært bundet til hverandre.
SvarSlettSå flotte hunder. For en reise Scilos har hatt! Søte og veloppdragne ser de ut til å være alle tre. Ha en fin uke.
SvarSlett